Article on other languages:
| «inngår i serien om tamhunden» | ||||||||||
| Bullterrier | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |
||||||||||
| Alternative navn | ||||||||||
| Bullterrier | ||||||||||
| Hundetype | ||||||||||
| Kamphund, molosser, terrier | ||||||||||
| Opprinnelsesland/område | ||||||||||
| Storbritannia | ||||||||||
| Anerkjennelser | ||||||||||
|
||||||||||
| Bruksegenskaper | ||||||||||
| Brukshund, familiehund | ||||||||||
| Forventet livsløp | ||||||||||
| 10-12 år | ||||||||||
| Størrelse | ||||||||||
| Liten/middels (miniatyr fra 10, standard fra 20 kg) | ||||||||||
| Rasen passer for | ||||||||||
| Erfarne | ||||||||||
| Andre hunderaser | ||||||||||
| Alfabetisk raseliste | ||||||||||
| Gruppevis raseliste |
Bullterrier og miniatyr bullterrier er to varianter av samme hunderase, der kun størrelsen skiller. Denne karakteristiske terrierrasen oppsto i Storbritannia på 1800-tallet.
Innhold |
Opprinnelse og alder
Bullterrieren er et resultat av kryssavl mellom ulike bulldograser og terrierraser. Den første hunden som med rette kan kalles en bullterrier, ble vist fram på en hundeutstilling i London i 1862. Den var melkehvit og gikk under navnet Puss. Denne tispen skilte seg fra de andre gjennom å ha et lengre hode og renere linjer, noe som vakte stor oppsikt. Eieren var James Hinks fra Birmingham, en kar som drev som hundehandler. Hans melkehvite «produkt» ble straks svært populært blant fintfolk, og såkalte «white cavaliers» og «gentlemans companion» ble datidens statussymbol å eie.
Mange har spekulert i hva Hinks gjorde for å krysse fram denne bemerkelsesverdige hunden, men selv holdt han kortene så tett ved brystet, at vi den dag i dag ikke vet sikkert hvilke raser han krysset for å få fram bullterrieren. Både molosser, mynder, pointer og dalmatiner er nevnt, men opphavet ser ut til å forbli ukjent.
Til å begynne med var det tillatt med flere farger, men den helhvite typen vant stadig mer fram og ble til slutt nærmest eneveldende i usttillingssammenheng. Den første bullterrieren ble kåret til champion i 1876, også denne var hvit. I 1878 ble det så stadfestet at den eneste korrekte fargen var hvit. Den første raseklubben, The Bull Terrier Club, ble stiftet 1887, men først fra 1950 godtok man fullt ut fargede bullterriere igjen. I 1919 vant imidlertid en brindlet bullterrier cert på utstilling for første gang, men til enorm kritikk fra raseklubben.
Utseende, anatomi og fysikk
Det er to varianter av bullterrier, standard bullterrier og miniatyr bullterrier. Bortsett fra størrelsen er de helt like.
Standard bullterrier har ikke noen som helst bestemmelser med hensyn til høyde og vekt, så lenge den er harmonisk bygget. En standard bullterrier kan således veie opp mot 20–35 kg.
Miniatyrbullterrier skal ikke ha en skulderhøyde som overstiger 35,5 cm. Vektgrensen på maksimalt 9 kg ble fjernet på 1970-tallet, nå ligger de vanligvis mellom 10-15 kg. Ellers skal den være som en kopi av standard bullterrier.
Bullterriere har en kompakt og svært muskuløs kropp, med forholdsvis korte bein, et forholdsvis langstrakt og meget karakteristisk hode med svært kraftige kjever, og korthåret glatt og tett pels. Hunder med hvit grunnfarge skal være helhvite, men kan ha innslag av pigmentering på hodet og i huden. Hos fargende hunder skal fargen alltid utgjøre grunnfargen, men hvite innslag tillates. Også sort brindle (herunder også med hvite innslag) og tricolor tillates.
Bruksområde
I dag er bullterrier først og fremst en god familiehund, dernest en stadig mer populær utstillingshund og stødig og energisk brukshund. Den er dessuten en god vakthund.
Lynne og væremåte
Tradisjonelt ble bullterriere avlet for å være snille mot mennesker, men stridslystne overfor andre dyr. Den regnes da også som en snill og trivelig familiehund, som også kan ha gode kvaliteter for barnefamilier. Den kan likevel for å være litt sta og egenrådig, og anbefales ikke som førstegangshund for uerfarne hundeeiere.
Som rase er den leken, energisk, utholdende og modig, men overraskende rolig og stabil, særlig når den har oppnådd voksen alder. Bullterrier kan være dominant overfor andre dyr, og som andre bullterriere har også denne rasen gjerne et noe utydelig kroppsspråk. Rasen er dessuten ofte dominant, noe som samlet sett kan skape problemer i samvær med andre hunder. Den bjeffer sjelden.
Annet
Rasen tilpasser seg bra til et liv i en leilighet, men den trenger regelmessig og mye mosjon og masser av psykiske utfordringer for å trives.