Sikhisme

Article in other languages:

Khanda, et sikh-symbol

Sikhisme [si:kisme] (av sanskrit shikshya, hindi sikh: elev, disippel), er et religionssamfunn som ble stiftet i Punjab i India på 1500-tallet av Guru Nanak (1469–1539) og konsolidert under hans ni etterfølgere som kalles guruer (lærere). Sikhene utgjør i dag flertallet av befolkningen i Punjab og rundt 2 % av Indias befolkning. Det finnes dessuten et betydelige antall sikher i andre deler av verden, blant annet i Storbritannia.

Innhold

Bakgrunn

Sikhenes religiøse lære oppstod i et nordindisk bhakti-miljø, som forkastet hinduismens ritualer og kastesystemer og istedet la vekt på yoga, et indre liv preget av mystikk og forestillingen om en enhetlig, altomfattende guddom. Yoga brukes fortsatt i den moderne verden, selv av ikke-sikh religiøse. Sikhismen deler imidlertid grunnleggende trekk med hinduismen, for eksempel læren om karma og gjenfødsel.

Den har imidlertid også lånt vesentlige trekk fra islam: fremhevingen av monoteisme, den sentrale betydning av én hellig bok, oppfatningen av de troende som ett folk, og fraværet av presteskap. Spesielt har sufismen, den islamske mystikken, vært viktig. Sikhismen er en religiøs lære som ble grunnlagt av guru Nának på slutten av 1400-tallet. Læren har geografisk opphav i Punjab i grenseområdene mellom India og Pakistan. Sikhismen er en synkretistisk religion med røtter i islam og hinduisme, men sikhane selv ser på det som en helt ny religion. Etter guru Nának vidarutviklet de ni etterfølgerene hans religionen til den formen den har i dag. Selve ordet «sikh» er punjabi og betyr ‘elev’. Antall tilhengere i verden ligger på omtrent 25 millioner mennesker

Sikhenes 10 guruer

Det ble 10 guruer av sikhene fra 1439 til 1708 som er følgende:

  1. Guru Nanak Dev Ji
  2. Guru Angad Dev Ji
  3. Guru Amar Das Ji
  4. Guru Ram Das Ji
  5. Guru Arjan Dev Ji
  6. Guru Hargobind Ji
  7. Guru Harrai Ji
  8. Guru Harkrishan Ji
  9. Guru Teg Bahadur Ji
  10. Guru Gobind Singh Ji

Lære

Nanak forfattet et stort antall hymner som er samlet i sikhenes hellige bok, Adi Granth. I disse hymnene fremsettes sikhismens grunnleggende lære. Målet for det religiøse liv er forening med Gud som er én, evig, allvitende og allmektig. Gud er å finne i det enkelte menneskets sjel, men foreningen er likevel bare mulig ved en nådeshandling fra Guds side, for mennesket er dominert av begjær, egoisme og uvitenhet. Når mennesket frelses, frigjøres det fra gjenfødsel og oppnår en tilstand av evig og uendelig lykksalighet.

Sikhenes gudshus gurudwara

Sikhenes gudshus, gurudwara, «guruenes hjem», er i likhet med moskeer først og fremst forsamlingshus, men må alltid inneholde et eksemplar av Adigranth. På taket skal sikhenes gule flagg være heist. Menn og kvinner deltar sammen i gudstjenesten, som består i lesning eller sang av hymner fra Adigranth. Sikhene har religiøse fester, for eksempel feiring av Nanaks og Gobind Singhs fødselsdager. Feiringene består ofte av prosesjoner og høytlesning fra Adigranth. Sikhene avstår fra alkohol og tobakk, men har ikke absolutte matforskrifter.

Guru Granth Sahib

Sikhenes hellig bok er Guru Granth Sahib. Den ble sysematisert i 1604 av den femte guruen Guru Arjan Dev Ji. Guru Granth Sahib har stor betydning for sikhene. Guru Granth Sahib er poetisk i formen. Boken er vesentlig under bryllups-, navne- og innvielsesseremonier, og for sikhenes gudsdyrkelse.

Guru Granth Sahib er unik på den måten at den inneholder passasjer skrevet av en rekke personer som ikke tilhører sikhenes troretning, som Kabir og en muslimsk sufi sjeik Farid. Det at disse er tatt med, er for sikhene et symbol på deres egen åpenhet overfor andre religioner. Sikhene har aldri hevdet at deres egen vei er den ene sanne.

Historie

Sikhismen ble under Nanak og de ni etterfølgende guruene (til 1708) utviklet til en stor religiøs bevegelse med sentrum i Punjab. Under den fjerde guru, Ram Das (aktiv 1574-1581), ble Amritsar («nektardammen») grunnlagt. Den femte guru, Arjun (1563-1606), påbegynte byggingen av Det gylne tempel i Amritsar som med det ble sikhenes hellige by.

Under trykket fra muslimske herskere ble sikhene etter hvert organisert militært i et krigersamfunn (khalsa). Denne utviklingen begynte under den 6. guru (Har Govind, død 1645) og ble fullført under den 10. (og siste) guru (Govind Singh, død 1708). Medlemmene av krigersamfunnet ble pålagt å bære fem kjennetegn: uklippet hår og skjegg, skjult under en turban; en kam; et armbånd av stål; et sverd; en kortbukse. De skulle også bære tilnavnet Singh, som betyr «løve».

Sikhene førte stadig kamp mot Mogul-styret i Delhi. Under Ranjit Singh (1780-1839) grunnla de et eget rike med sentrum i Lahore. I 1849 ble de slått av britene, og riket innlemmet i Britisk India. Sikhene forble lojale mot det britiske styret under det store oppgjøret i 1857, og kom derfor til å spille en viktig rolle i hæren, politiet og administrasjonen. De beholdt slike posisjoner også etter Indias frigjøring i 1947. Frigjøringen innebar imidlertid en deling av Punjab mellom India og Pakistan, og 2,5 millioner sikher flyktet til den indiske delen av Punjab. Der gjorde de sine interesser sterkt gjeldende i politiske kamper. I 1966 ble Punjab delt i et hindudominert Haryana og et sikhdominert Punjab, med panjabi og sikhenes eget skriftspråk gurumukhi som offisielt språk.

Fra 1980-årene har deler av sikhbefolkningen i Punjab kjempet for løsrivelse fra India og opprettelse av en egen sikhstat, Khalistan. Denne kampen har ført til flere blodige oppgjør med den indiske statsmakten, se India#Historie.

I Norge finnes det under 5000 Sikher.

Se også

Sikher

Litteratur

  • Sanger fra Adi Granth: sikhenes hellige bok / utvalg og innledende essay av Knut A. Jacobsen ; oversatt av Astri Ghosh. Bokklubbene, 2004. ISBN 82-525-5196-3
  • Dee, Michael: «Sikhenes kunst». I: Kunst for alle, nr 5/6, 1999. (Om utstillingen «The Arts of the Sikh Kingdoms» på Victoria & Albert Museum i London)
  • Jacobsen, Knut A: Sikhismen : historie, tradisjon og kultur. Høyskoleforlaget, 2006 ISBN 978-82-7634-676-3 / ISBN 82-7634-676-6
  • Kjærholm, Lars: «Veien til himmelen er belagt med mudder» I: Illustrert vitenskap, nr 1, 1995
  • Clarke, Peter B: «Verdens Religioner» 1994, Oversatt til norsk ved Bente Lohne.

Eksterne lenker

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sikhism – bilder, video eller lyd
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Sikhisme»

Questions for article: agama sikh, kesederhanaan dalam agama sikh, las 5 k del sijismo, les divinitats sijismo, sikismi, sikişmi, sistem kepercayaan agama sikhisim(india)

This article is from Wikipedia. All text is available under the terms of the GNU Free Documentation License.


IHS Europe: Infrared Heating Systems for Home and Business.