Snøleopard:

Snøleopard (Panthera uncia) er et rovpattedyr i kattefamilien og tilhører som sådan gruppen av brølekatter. Snøleoparden ble tidligere klassifisert som eneste art i slekten Uncia, men den er nå omklassifisert som en art i slekten Panthera.

Beskrivelse

Snøleoparden skiller seg fra vanlig leopard på flere måter enn gjennom pelsen, selv om begge har rosettlignende markeringer. Snøleopardens markeringer er svakere og mer sparsomme. Den har dessuten tykk pels som blir 2,5–5 cm lang, men gjerne noe kortere over ryggen og noe lenger i buken. Pelsen er nærmest ullen. Grunnfargen er fra lys grå til kremgul langs flankene og nedover bena, over til lysere gulhvit eller nærmest hvit i buken, i brystet og på kinnene.

Hannene er betydelig større enn hunnnene. Hodet er lite i forhold til kroppen, og har en rund form med små runde stående ører. Snøleoparden har meget store åpninger i nesen, noe som gjør oksygenopptaket mer effektiv i store høyder. Kroppslengden fra snutespiss til halerot er ca. 100–130 cm. Skulderhøyden er normalt 80–94 cm. Bena er kraftige og korte og ender i kraftfulle store labber som har klør som kan trekkes inn. Bakbena er, i likhet med gaupe, lenger enn frambena, noe som trolig har med dyrets tilpasning til snørike områder å gjøre. Halen er rikt behåret og svært lang. Den måler normalt 80–100 cm og brukes som et effektivt balanseror. Den har muskuløse og kraftfulle lemmer, men de er relativt korte sammenlignet med den vanlige leoparden. Vekten ligger normal omkring 25–75 kg (50 kg i snitt).

Man vet ikke nok om levetiden for snøleopard i vill tilstand, men det er antatt at den kan leve til den blir omkring 15–18 år. I fangenskap kan den leve til den blir omkring 21 år.

Evolusjon og systematikk

Snøleoparden var tidligere klassifisert som eneste art i slekten Uncia, men den er nå omklassifisert som en art i slekten Panthera.^[2]

Snøleoparden minner mye om leopard (P. pardus), men artens nærmeste nålevende slektning er faktisk tiger (P. tigris). Disse artene, i følge O'Brien og Johnson (2007), skilte lag for mer enn 2 millioner år siden.^[3]

Det hersker usikkerhet omkring de to underartene som er beskrevet, fordi disse ikke har gjennomgått noen genetiske studier til nå.

Utbredelse

Habitat

Snøleoparden er nært assosiert til alpine og subalpine økologiske soner i sentrale fjellstrøk i Asia. Den foretrekker bratte fjell med kammer, klipper og raviner, der det er lett å gjemme seg vekk. I Mongolia og Tibet finer man den også i relativt flatt terreng, så lenge det finnes godt med gjemmesteder. I de russiske Sayan-fjellene og de kinesiske Tien Shan-fjellene er den også utbredt i nåleskogbeltet, men den unngår tett skog.

Snøleoparden oppholder seg normalt i høyder på 3 000-4 500 moh, unntatt i det nordlige utbredelsesområdene. Der finner man den helst i høyder på 900-2 500 moh. Om vinteren trekker gjerne snøleoparden ned i lavere strøk, der det finnes boreal barskog og byttedyr.

Atferd

Snøleoparden er dagaktiv, men gjerne mest aktiv i skumringen og grålysningen. Lite er kjent om atferden til dette dyret. Hannene har gjerne et territorium på ca. 138–1 500 km², avhengig av tilgangen på byttedyr. De markerer territoriet med urin, ekskrementer og kloremerker på bakken. Hannene og hunnenes territorier overlapper hverandre, og det har blitt registrert at de kan jakte sammen. Snøleoparden regnes imidlertid for å være solitær.

Diett

Snøleoparden jakter helst på villsau (bharal), fjellgeit og steinbukk, men tar også moskushjort, hare, murmeldyr og fugl. Av og til tar den også bufe. Som sådan benytter snøleoparden terrengets naturlige gjemmesteder for sine snik- og bakholdsangrep. Den kan nedlegge et bytte som er 2–3 ganger større enn seg selv. Selv om snøleoparder stort sett alltid jakter alene, kan de dele byttet med partneren under paringstiden. Når et stort bytte er nedlagt vil snøleoparden holde seg i nærheten av kadaveret til det er fortært, kanskje i 3–4 dager om nødvendig. Den er sky og vil derfor ikke angripe mennesker dersom det finnes en annen utvei.

Reproduksjon

Brunsten varer gjerne i ca. 8 dager og dyrene parer ikke så ofte som andre store katter vanligvis gjør. Det normale er 5–15 paringer daglig. Hunnen lager et hi i ei en bergsprekk eller lignende, som hun forer med pels fra sin egen kropp. Hun kan bruke det samme hiet i årevis. Hunnen går drektig i ca. 90–110 dager. På grunn av de tøffe forhold som råder der snøleoparden holder til, føder hun ungene på vårparten, som regel i tidsrommet april–juni. Kullet består gjerne av 1–4 unger (2 i snitt), som normalt veier ca. 320–708 gram. Ungene blir ved mora til de er kjønnsmodne, omkring 18 måneder gamle. Da forlater de moras territorium.

Status

Snøleoparden er oppført CITES Appendix I og står som truet (EN) på IUCNs rødliste. Som sådan er den beskyttet i sitt naturlige leveområde, men jakt og fangst foregår fortsatt. Et snøleopardskinn kan være verd nærmere 350 000,00 kroner for den rette person.

Snøleoparden har en mytisk status, ikke ulikt den avskyelige snømannen. Nå har forskerne fanget dyret på film. Ved hjelp av et fjenstyrt kamera, har forskere fra britiske Royal Geographical Society klart å ta bilder av den sjeldne snøleoparden utenfor fangenskap. Bildene er tatt i Indisk Himalaya. Forskerne har utviklet nye metoder for å anslå hvor stor beatanden er.

Snøleopardene blir ofte drept av lokale gjetere. Problemet er at snøleoparden dreper buskapen som er samlet bak inngjerdinger for natta. Leopardangrep kan bety økonomisk ruin for gjeterne. I tillegg har dyret en pels som er svært luksuriøs og selvsagt sjelden. Dyret går stort sett alene i fjellet og jakter om natta.

Snøleoparden har nærmest mytisk status i deler av Himalaya, ikke ulikt statusen til yeti, bedre kjent som den avskyelige snømannen. Bein fra snøleoparden brukes også som substitutt for tigerben i kinesisk medisin.

Forskeren Ashley Spearing har gjennomført studiene i samarbeide med International Snow Leopard Trust. «Dette er de mest vellykede forsøkene på å fotografere snøleoparden i det fri til nå. Vi har nå kraftige verktøy tilgjengelig for å studere disse dyrene», sier Ashley.

Dyret er listet som et utryddingstruet dyr og det er forbudt å jakte på dyret. Dyret er også utsatt for ulovlig dyrehandel. Snøleoparden lever i fangenskap i flere dyreparker rundt om i verden. For få år siden var det mulig å kontakte reisebyråer i Tibet som tilbød turister jakt på det sjeldne dyret. En slik tur kunne koste 160 000 kroner, og selv om det ble utdelt noen lovlige jaktlisenser, var det et stort svartebørsmarked.

Snøleopard regnes som en av de mest truede store kattene i verden, med en anslått vill bestand cirka 4 080-6 590 dyr.^[4] Av disse anslår forskerne at omkring 50 prosent er reproduseringsdyktige. Faktisk deler snøleoparden plassen på World Conservation Unions røde liste med tiger og panda. I dag er overlevelsen til dette vakre, men sjeldne kattedyret svært truet av illegal avliving og handel.

I området rundt Himalaya er den største trusselen mot snøleopardens eksistens, konflikten mellom snøleoparder og gjetere. Gjetere flytter i økende grad sine flokker inn i snøleopardens territorium for å beite. Dette betyr at tambesetninger konkurrerer med villsau og geiter om knappe ressurser. Når det ville byttet drar lenger vekk for å finne beitemarker, blir snøleoparden tvunget til å drepe tambesetningen i stedet; gjeterne tar igjen ved å fange, forgifte eller skyte dem. Denne konflikten betyr at gjeterne er uvillige til å støtte bevaring av snøleoparden.

Snøleoparden kan hoppe over ni meter, drepe byttedyr som er tre ganger sin egen vekt og smyger seg så forsiktig frem at den omtrent aldri blir sett. Den vakre pelsen, med mørkebrune flekker og rosetter, gjør den dessverre til et ideelt bytte for den illegale handelen med skinn. Men hvert skinn som blir solgt, er en ny spiker i kisten for den truede snøleoparden. En fersk rapport fra TRAFFIC – et overvåkende nettverk for handelen med ville dyr og planter - indikerer at, selv om det er i en mye mindre målestokk, andre kroppsdeler som tenner, negler, kjøtt og bein også føres inn i tradisjonelle markeder for asiatisk medisin. Som erstatning for tigerbein betaler handelsmenn i Tibet opp til US $ 190 for et skjelett av en snøleopard.

Heldigvis ser det ut som om «Overlevelsesstrategi for snøleoparden», offentliggjort i august 2003, kan forbedre krisen. «Mer enn 70 miljøaktivister fra 18 land hjalp til med å utvikle strategien – og skaffet oss en klar plan for å forsikre at snøleoparden overlever», sa Brad Rutherford, administrerende direktør for den internasjonale stiftelsen for snøleoparden. «Samarbeidet mellom snøleopardforskere og miljøaktivister gir meg håp om at vi kan redde disse fantastiske kattene.»

Referanser

^ Jackson, R., Mallon, D., McCarthy, T., Chundaway, R.A. & Habib, B. 2008. Panthera uncia. In: IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2009.1.. Besøkt 14. juni 2009.
^ Burne, C. N. (2009). Panthera uncia. Snow Leopard. GlobalTwitcher.com. Besøkt 14. juni 2009
^ O’Brien, S. J. and W. E. Johnson. 2007. The evolution of cats. Scientific American 287(1):68-75.
^ McCarthy, M.A., Andelman, S.A., Possingham, H.P., 2003. Reliability of relative predictions in population viability analysis. Conserv. Biol. 17, 982–989.

Snøleopard

Innhold